El Niño er utløst av en interaksjon mellom hav og atmosfære, spesielt i Stillehavet. Normalt sett blåser det varme, fuktige luftmassene vestover mot Asia i nærheten av havoverflaten, og dette fører til at varmt vann bygger seg opp mot vest i Stillehavet nær Indonesia og Australia. Samtidig trekker kalde, dypere vannmasser opp mot overflaten langs kysten av Sør-Amerika, et fenomen kjent som oppvelling.
Imidlertid, i El Niño-episoder, blir dette normale mønsteret forstyrret. Vanndampen og de varme luftmassene flyttes i østlig retning, og opphopning av varmt vann skjer i midten og østlige deler av Stillehavet i stedet for i vest. Dette fører til at havtemperaturene stiger i de sentrale og østlige delene av Stillehavet, og værmønstrene endres dramatisk rundt om i verden.
En av hovedfaktorene som kan utløse El Niño er en svekkelse av de vanlige vestlige passatvindene. Dette kan skje av ulike årsaker, inkludert endringer i atmosfæretrykk, havtemperaturer og atmosfæriske sirkulasjonsmønstre. Disse forstyrrelsene i atmosfærens og havets dynamikk kan føre til oppvarming av havoverflaten og dermed starte en El Niño-episode.
La Niña er den motsatte fasen av El Niño, og den oppstår når det normale klimatiske mønsteret i Stillehavet blir forsterket. I motsetning til El Niño, hvor det varme vannet samler seg i de sentrale og østlige delene av Stillehavet, fører La Niña til en økning av den normale oppvellingen av kaldt, næringsrikt vann langs kysten av Sør-Amerika.
La Niña-episoder utløses ofte av en forsterkning av de vestlige passatvindene, som fører til en kraftigere oppvelling av kaldt vann. Denne økte oppvellingen fører til en forsterkning av den normale kjølingen av havoverflaten i de sentrale og østlige delene av Stillehavet.
Under en La Niña-episode er det vanlig å se lavere havtemperaturer i de sentrale og østlige delene av Stillehavet, og dette har en rekke globale klimatiske konsekvenser. La Niña kan for eksempel føre til økt nedbør i deler av Stillehavsregionen, tørre forhold i andre deler av verden som normalt sett er fuktige, og økt aktivitet i tropiske sykloner i visse regioner.
Således kan La Niña også utløses av forstyrrelser i de atmosfæriske og havdynamikkene, som kan være forskjellige fra de som utløser El Niño, men begge er en del av det større El Niño-Southern Oscillation (ENSO)-systemet som regulerer det globale klimaet.
ONI, eller Oceanic Niño Index, er et mål på El Niño og La Niña- fenomenenes styrke og varighet. Det brukes til å overvåke og vurdere ENSO (El Niño-Southern Oscillation)- syklusen, som er et naturlig klimatiske mønster som påvirker været over store deler av verden.
ONI beregnes ved å ta gjennomsnittet av avviket fra gjennomsnittstemperaturen i overflatesjiktet av havet langs ekvator i Stillehavet (vanligvis mellom 120°W og 170°W /5ºS og 5ºN) fra den gjennomsnittlige normalen for en tre-måneders periode. Disse normalene oppdateres hvert tiår av National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA).
Spesifikt, gjennomsnittet for SST (Sea Surface Temperature) for hver tre-måneders periode sammenlignes med den gjennomsnittlige normalen for denne perioden. Hvis gjennomsnittet er 0,5 grader Celsius eller mer over normalen, anses det som en El Niño-episode, og hvis det er 0,5 grader Celsius eller mer under normalen, anses det som en La Niña-episode.
ONI-verdien er altså et kvantitativt mål på disse avvikene og gir et viktig verktøy for å forstå og forutsi klimatiske endringer som følge av ENSO.
(ChatGPT)
SSTA (Sea Surface Temperature Anomali):
ONI måleområde (5oN-5oS, 120o-170oW):
Under vises noen målepunkter for SSTA (Sea Surface Temperature Anomali) langs ekvator. Data fra disse målepunktene blir sammenstilt i et diagram som kan være en indikator på hva vi har i vente. Merk at dette er bare en forenklet indikator, ikke slik det offisielt måles.
ONI måles herfra og nedover